Støv

Jeg skulket skolen for å tørke støv. Det er nesten helt sant. Jeg var lei og dro hjem for å skrive, men ble avledet av alt støvet på rommet. Jeg er så trøtt av støv, at det virvler opp og gjentar seg selv i sirkler, legger seg som en hinne av kjedsomhet over tingene, tankene. Jeg tok en bøtte med vann og grønnsåpe og vasket gulvet under den grønne stolen, under bokhylla, under skrivebordet. Jeg vasket mellom bøkene, under bøkene, under speilet. Vinduskarmen. Jeg hørte på George Crumb, hørte på den stemmen som skreik og når han slo på pianoet.
Jeg har sluttet å tro på det han sier, i stedet for det han gjør.
Da jeg kom på jobb sto Andreas og priset ferdig mammut, så jeg bestemte meg for å tørke støv, der også; jeg vasket fire bokhyller, to kassamaskiner, en tralle og en pc.
Det er som å sortere i hjernen, litt som når man rydder skrivebordet. Jeg savner ham fortsatt, men det betyr ikke at jeg ikke kan rydde ham vekk, tørke ham opp og helle ham ut i vasken.

Farmor ble undersøkt og skal opereres i morgen. Jeg håper alt går bra.