Kunsthistorielæreren min har lånt meg Stiløvingar av Raymon Queneau fra 1947 (oversatt til nynorsk av Ragnar Hovland). I hver av de ca hundre korttekstene skjer nøyaktig det samme, det dukker aldri opp noe nytt i handlingen, og likevel er tekstene helt forskjellige.
Jeg er så imponert at jeg ikke kan holde kjeft. Ex-surrealister, altså.
9 comments:
å, kan jeg ta det som en anbefaling?
dette vil jeg også lese! skal vi ta det som påskudd for å besøke hverandre snart?
Det er absolutt en anbefaling, Rune! Men den ble utgitt på Pax i 1996, så jeg tror ikke den er så lett å få tak i, annet enn på bibliotekene.
Det hadde vært kjempehyggelig, Line. Jeg har tenkt mange ganger å sende deg en melding. Jeg kan traktere deg med te, eller omvendt?
Ja, bra. :) Når vil du? Jeg kan på onsdag, torsdag og fredag. Og jeg klarer ikke bestemme hvem som skal traktere, for jeg liker å være både her og hos dere, så vi kan se det ann? Eller ta stein saks papir eller noe. 8)
Etter en ganske stillestående periode har jeg plutselig masse å gjøre, så jeg kan verken onsdag, torsdag eller fredag.
Men jeg kan onsdag og fredag i neste uke?
Virtual stein saks papir. 1,2,3, SAKS!
Onsdag neste uke tror jeg skal gå. :) Det er onsdag den attende altså?
1,2,3, SAKS! He he he. Jeg tuller, dette går jo ikke. Men siden det er over en uke til kan vi vente med å velge. ^__^
Ja, onsdag attende. Vi bestemmer oss når det nærmer seg. Det blir fint :)
Åh! Den er skikkelig morsom. Det er lenge siden jeg har lest i den. Jeg husker jeg fniste godt av at hovland har skrevet formelt brev teksten på bokmål.
Ja, den er kjempemorsom! Og jeg lo godt av samme detalj :)
Post a Comment